For en merkelig periode......

....jeg er inni nå.

Jeg er fornøyd med alt, samtidig missførnøyd med alt. Følelsene går opp og ned og det er PLAGSOMT!!
Min datter er 14.iss med alle sine hormoner og ubalanse, men jeg er jammen ikke bedre, jeg er 40-iss.
Jeg vil gråte av sorg og savn og jeg vil smile av det jeg har. Denne perioden henger ikke på greip og er veldig frustrerende.
Fysisk er jeg stadig oppblåst og mensen kommer i hytt og vær, jeg har mye vondter og er veldig trett og sliten. Er det sånn å være 45 år?
Jeg prøver å holde meg mest mulig for meg selv, for mine omgivelser trenger ikke mine svingninger. Hvorfor skulle de?

Pratet med en ung dame her om dagen og hun kunne fortelle om sin mor, når hun bar 45 til 50 år. Det var den verste perioden hun og hennes far hadde opplevd. Moren hennes kjeftet, gråt,lo, var i godt humør og hun var deppet, alt dette på en gang. Men som hun sa, at heldigvis gikk det over.
Det er min trøst også. Starten på denne hormonreisen for et års tid siden, vil si at det bare blir verre, i allefall akkuratt nå.

Plutselig opplever jeg også en kles og hår krise. Vet ikke lenger hvordan jeg skal kle meg eller ha håret. Jeg kan ikke sånn og sånn for da ser jeg gammel ut, så kan jeg ikke sånn og sånn for da ser det ut som jeg prøver for hardt å se ung ut.

Tror mine barn er ganske lei av meg til tider. De skal ha all ære som bevarer roen og som sier hver eneste dag at de elsker meg.

Er det noen som kjenner seg igjen??? Trenger svar........