Frivillig sølibat

Jeg har levd i sølibat nå i snart 2 år, ikke bevisst, men det har bare blitt sånn. Etter et år fikk jeg følelsen av at , jøss, nå er det jammen lenge siden. Da er det vel bare å være bevisst på det og følge opp, tenker jeg.

Det hele begynte vel meg at jeg føler jeg har blitt eldre og ikke har tid til å kaste bort tiden på tøys og tull, når det gjelder menn. Skal jeg har sex nå, må det være med en det er verdt å satse på. Jeg har lett aktivt for en stund siden, men fant han ikke. Nå går jeg for den som alle sier "han dukker opp når du minst venter det". Bare lurer på når det blir, Jeg har ikke så god tid altså, men jeg trekker pusten dypt og stresser av.

Livet har blitt veldig godt siste 2 årene, men også veldig kjedelig. Spesielt i helgene. Men jeg fant meg en hobby som tar tiden min, nemlig blogging. Det er en kjempefin avledning. Det og sjokolade, mye sjokolade.

På en måte er det forfriskende å avstå fra sex på mange måter. Jeg føler meg nesten som en jomfru igjen, he he. Men det viktigste er at jeg tenker meg godt om før jeg slipper noen inn i livet mitt, kanskje det blir rett til slutt.