Det er ganske utrolig å tenke på hvor jeg var for bare 10 år siden. Jeg var skilt , 3 barn , fattig og opp til ørene i gjeld. Meg og barna bodde i en bitte liten leilighet med 2 soverom, guttene på et, jenta på et og jeg på en madrass i stuen. Det hele toppet seg da lensmannen kom på døre og skulle hente bilen. Å gå i posten var alltid en stor overasskelse. Min eks er bipolar og de siste årene var han helt på styr økonomisk, og jeg hadde gjeld jeg ikke visste ,han hadde tatt opp lån i mitt navn.
Noe måtte gjøres, jeg kunne ikke bare gi opp, det var ikke et alternativ engang.
Jeg gikk til sosialkontoret og spørte om jeg kunne få litt støtte, de regnet ut det de skulle og kom frem til at jeg tjente 300kr for mye til å motta ca 3500,- i støtte i mnd. Nå var mine naboer fra somalia og gikk på støtte , og de hadde både mat og klær og bil. Jeg var ikke frekkere enn at jeg spørte om jeg kunne gå hjem og male oss alle sorte, om jeg da ville få støtte. Damen så på meg og smilte, ja da hadde det gått på et annet budsjett, sa hun. Ikke fritt for at jeg ble ganske så irretert. Ikke fordi jeg har i mot andre farger, men fordi jeg ikke var en annen farge selv.
Vel jeg tjente jo 300 kr for mye til å få støtte, selvtillitten steg og jeg gikk til banken, kunne jeg få huslån. For å si det sånn, de lo godt. Der var det bare røde tall å spore. Jeg lærte at de gikk ut fra enn annen beregning om levekostnader enn Nav. Oi oi oi......hva gjør jeg da.
Jeg måtte finne en godt betalt jobb der og da, koste hva det koste vil. Så jeg ble asfaltarbeider, jah, jeg la fysisk asfalt. Gjett om det var tungt for en spinkel utrent korpp som min? Vel, jeg kan si så mye at jeg gråt i smerte og fortvilelse hver eneste dag i 6 måneder. Men, jeg var en dame med en plan og den måtte jeg holde. Jeg tjente veldig godt og jeg brukte alt som var til over til å betale ned gjeld.
Jeg jobbet som asfaltarbeider i 5 år og for hvert av disse årene sank gjelden og jeg gikk til banken. Jeg skulle ha et hus, barna mine skulle ha et skikkelig hjem. Hvert år fikk jeg NEI, røde tall, men de ble mindre og mindre.
Siste året som asfaltarbeider ble jeg gjeldfri og på sommeren samme år gikk jeg til banken for 6. gang, med litt mer mot i posen. De tastet inn tallene og hva skjedde? Jeg fikk grønne tall. Jeg kjenner følelsen når jeg skriver dette, for det var bare helt fantastisk. Jeg kunne kjøpe hus til oss.
Det tok ikke leng før jeg fant et prosjekt jeg hadde råd til, et rekkehus med 4 soverom. Tenk det, et helt soverom til hver av oss!!
I fra jeg skrev under papirene til jeg flyttet inn i huset, hadde jeg vondt i magen og var kvalm, tenkte hele tiden at nå, nå går noe galt. Men i april 2010 flyttet vi inn i ett splitter nytt rekkehus.
Jeg var dronning, jeg var kong, jeg var greve.........
Det tok meg noen måneder for å fordøye at drømmen hadde gått i oppfyllelse, alt jeg hadde slitt og grått for, var endelig virkelighet. Den følelsen går det ikke an å beskrive med ord. Både meg og barna gikk i et vakum, var det virkelig sant.
Nå har jeg et koselig hjem for meg og mine barn.
I 6 år gikk jeg i banken, jeg ønsket jeg var en annen farge, bilen ble tatt. Hva sier dette? Aldri ALDRI gi opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar